Skjemaet har blitt sendt inn.
Mer informasjon finner du i postkassen din.
I løpet av de siste årene har FinTech definitivt gått fra å være en "fremvoksende" trend til å bli noe som er veldig aktuelt her og nå. For å sette det i perspektiv anslår Market.us at det globale FinTech-markedet vil øke fra $234,6 milliarder i 2024 til svimlende $1,38 billioner innen 2034. Det er en årlig vekstrate på 19.4% i løpet av det neste tiåret.
For FinTech-selskaper handler 2025 om å finne ut hvor de passer inn i det nye finanslandskapet. Nøkkelen er å holde seg informert og gjøre smarte grep før du mister dampen.
For å hjelpe deg i denne prosessen har jeg satt sammen Fintech-trender som faktisk betyr noe i 2025 - ikke hypen, men de som peker på hvor bransjen er på vei.
La oss komme i gang.
Trend | Beskrivelse |
AI-drevet transformasjon | AI begynner å ta på seg ekte operativt arbeid. Den automatiserer beslutninger, forbedrer analysene og hjelper teamene med å holde seg oppdatert på de økende kravene til åpenhet. |
Tokenisering av eiendeler i den virkelige verden | Digitale tokens endrer hvordan folk kjøper, handler og får tilgang til eiendeler. Ved å kutte ut mellommennene åpner de døren for fraksjonelt eierskap og gir enklere tilgang for flere investorer. |
Åpen finansiering og API-inntektsgenerering | Open banking går fra grunnleggende datadeling til full økonomisk profilering. Fintech-teknologiene må nå bygge smartere, API-drevne produkter, samtidig som de må holde et øye med både kostnader og compliance. |
Innebygd økonomi og komponerbar arkitektur | Finans blir usynlig og modulbasert, og integreres sømløst i apper og plattformer gjennom en fleksibel, API-orientert infrastruktur. |
Betalinger og oppgjørsskinner i sanntid | Systemer for øyeblikkelig betaling er i ferd med å bli mainstream og krever infrastruktur i sanntid, likviditetsstyring og svindeloppdagelse. |
Modernisering av FinTech-infrastruktur | Cloud-native, komponerbare stabler erstatter eldre kjerner for å gi FinTechs mer kontroll, raskere utrulling og robusthet under regulatorisk press. |
Cyberrobusthet i AI-æraen | Fintech-virksomheter må forsvare seg mot AI-drevne dataangrep med adaptiv sanntidssikkerhet som utvikler seg like raskt som truslene gjør. |
Grønn finans og integrering av ESG | Bærekraft går fra rapportering til produktdesign, med API-er som driver ESG-scoring, grønne porteføljer og klimabevisste utlån. |
RegTech 2.0 og automatisering av compliance | AI gjør compliance sanntidsbasert og proaktiv, samtidig som tilsynsmyndighetene krever forklarbarhet, driftsmessig robusthet og revisjonsklare systemer. |
InsurTech og hyperpersonalisering | Forsikringer blir integrert og datadrevet, levert via API-er, priset etter atferd og utløst automatisk. |
Kontinuerlig identitets- og atferdsbiometri | Identiteten overvåkes nå gjennom hele økten, ved hjelp av atferdsdata og passnøkler for å stoppe svindel og sikre interaksjoner med høy tillit. |
"FinTech går inn i en ny æra i 2025, formet av fremskritt innen digital identitet, AI, cybersikkerhet, innebygd finans, tokenisering og betalinger. Hos Innowise ser vi dette som en mulighet til å tenke nytt om hva som er mulig. Vi holder oss tett på trendene, men enda tettere på det kundene våre virkelig trenger - det praktiske, fremtidssikre løsninger som fungerer i den virkelige verden."
Leveransesjef i FinTech
I 2025, AI i FinTech er dypt innebygd i kjernen: driver underwriting, erstatter dashbord og automatiserer hele arbeidsflyter. Store språkmodeller (LLM-er) og transformatorbaserte agenter tar nå avgjørelser i prosesser med høy innsats. Kredittvurdering har for eksempel gått fra rigide regler til atferdsbaserte modeller med verktøy som TabNet, LightGBM og CatBoost. Disse modellene utnytter åpne bank-API-er, GPS-data og enhetssignaler for å foreta raskere og mer nøyaktige vurderinger med lavere misligholdsrisiko.
Økonomiteam erstatter statiske dashbord med AI-copiloter som reagerer på naturlig språk. FinGPT eller Ramps AI Copilot håndterer for eksempel prognoser og scenariomodellering på sekunder. På bakenden sørger rammeverk som LangChain og Haystack for fakturamatching og dokumentsortering uten menneskelig berøring. Juridiske avdelinger og risikoteam drar også nytte av AI-verktøy som Harvey og Klarity. Disse verktøyene bruker gjenfinningsforsterket generering for å flagge risikoer og gjennomgå kontrakter basert på interne policydata, og minimerer dermed gjetning.
Den neste grensen er autonome finansagenter. Disse robotene vil integreres med moderne betalingsløsninger som SWIFT gpi, SEPA Instant og FedNow til å utføre handlinger på egen hånd og gå fra reaktive til prediktive finansoperasjoner.
Dette skiftet krever en ny tilnærming til arkitektur. Fintech-teknologibedrifter tar i bruk AI-native stabler ved hjelp av verktøy som AWS Bedrock eller Azure OpenAI for serverløs inferens og vektorsøk for å forbedre tilbakekallingen. I tillegg kan plattformer som Arize eller WhyLabs brukes til å spore modelldrift og beslutningssporbarhet. Strukturert prompt-orkestrering er nå nøkkelen til reproduserbarhet og revisjon.
Den regulatoriske terskelen blir også høyere. I henhold til EU AI LovI dag er FinTechs pålagt å kategorisere sine AI-brukstilfeller og implementere kontroller for høyrisikosystemer. DORA legger vekt på operasjonell robusthet og sporbarhet, mens MiCA fokuserer på kryptorelatert åpenhet. Kort sagt må AI forklare seg selv. Hvis et system ikke kan begrunne en beslutning, enten det er å godkjenne et lån eller flagge en transaksjon, vil det ikke oppfylle samsvarsstandardene i 2025.
For noen år siden hørtes "tokenisering" ut som noe fra en kryptopresentasjon. Og nå? Det snur opp ned på måten finansinstitusjoner håndterer eiendeler i den virkelige verden. Konseptet er enkelt: Ta noe fysisk - som en statsobligasjon, en del av en eiendom eller et private equity-fond - og gjør det om til et digitalt token.
Med tokenisering kan du bake inn eierrettigheter, som utbytte eller renteutbetalinger, direkte i tokenet. Ingen papirarbeid, ingen venting på at noen i driften skal klikke på en knapp. Du kan også dele opp eiendeler slik at noen kan investere i bare 0,01% av et fond eller en bygning, alt gjennom en digital lommebok (forutsatt at de består KYC-kontroller). Det som tidligere var forbudt område for alle utenfor den innerste kretsen, blir stadig mer tilgjengelig.
Innen utgangen av 2025 forventes det at flere kapitalforvaltere vil begynne å tilby tokeniserte aksjeklasser, særlig innen områder som rentepapirer og privat kreditt. Franklin Templeton og UBS har allerede kommet på banen og lansert on-chain-fond, og andre er ikke langt etter.
FinTech-plattformer vil stille og rolig bygge inn blockchain-skinner. De fleste brukere vil ikke legge merke til det. Forvaring, overføringer og etterlevelse vil skje i bakgrunnen. Verktøy som Kjedeanalyse KYT og Fireblocks vil håndtere identitetskontroller og sikker lagring i stor skala. Reguleringsmyndighetene gjør også fremskritt: EU kan utvide sin DLT-pilotregime, Singapore skalerer Prosjekt Guardianog amerikanske tilsynsmyndigheter vurderer tokeniserte sikkerhetsklassifiseringer.
I 2025 har FinTechs nå tilgang til data fra langt mer enn vanlige bankkontoer - tenk pensjon, investeringer, boliglån og forsikring. Det betyr at vi går fra enkel kontoaggregering til fullverdig økonomisk profilering. Nå kan selskaper bygge smartere produkter ved hjelp av sanntidsdata fra alle hjørner av en persons økonomiske liv.
Så hvorfor det store presset? Reguleringer som PSD3 og EUs Regulering av betalingstjenester (PSR). PSD3 hever standarden med strengere API-standarder. PSR rydder opp i rotet av inkonsekvente nasjonale regler, noe som gjør API-er mer forutsigbare for utviklere i hele Europa. Som et resultat av dette kan FinTechs nå bygge funksjoner som automatiserte overkommelighetssjekker, forsikringspriser i sanntid og personlig investeringsrådgivning uten å måtte gå veien om alt.
Fintech-virksomheter må revurdere arkitekturen sin. API-orkestreringsverktøy som Kong, Gravitee eller Apigee blir stadig viktigere for å håndtere tilgang, tokens og ventetid på tvers av flere leverandører. Datanormaliseringslag som f.eks. Railz, Flinks og Codat vil være nøkkelen til å integrere ikke-standardiserte finansielle data i rene arbeidsflyter.
PSD3 og PSR vil også øke kravene til etterlevelse. Tredjepartsleverandører (TPP-er) må implementere sikre videresendingsstrømmer og protokoller for tilbakekalling i sanntid. Dynamisk kunderegistrering og token-livssyklusadministrasjon vil være påkrevd. Fintech-aktører som håndterer disse endringene tidlig og bygger med tanke på ytelse og modularitet, vil kunne skalere raskere etter hvert som åpen finans blir normen i Europa og resten av verden.
I 2025 er finans innebygd i verktøyene folk allerede bruker - som kassesider, lønnsprogramvare, CRM eller faktureringsplattformer. Dette er innebygd økonomi i praksis: Du kan få et lån mens du sender en faktura, kjøpe forsikring mens du sjekker ut, eller administrere personalgoder direkte i HR-appen din.
Innebygd finansiering er mulig takket være modulær FinTech-infrastruktur som BaaS, betalings-API-er og orkestreringslag. Dette gjør det mulig for ikke-finansielle selskaper, som oppstartsbedrifter innen logistikk eller markedsplasser, å frigjøre nye inntektsstrømmer og gjøre produktene sine mer engasjerende. Det hele er avhengig av komponerbare stabler (SDK-er, orkestreringsmotorer, regulerte partnere), noe som gjør det enkelt å blande tjenester. Fleksibiliteten avhenger imidlertid av backend-leverandøren, spesielt hvis de kontrollerer samsvar eller hovedboken.
BaaS er under press. I USA slår tilsynsmyndighetene hardt ned på sponsorbankrelasjoner som mangler tilstrekkelig tilsyn. I OCC og FDIC har flagget problemer rundt outsourcing av compliance og kundetransparens. Dette signaliserer et skifte: Plattformer som integrerer finans, vil trenge grundigere driftskontroller og tydeligere innsyn i partnernes regulatoriske status.
Etter hvert som embedded finance modnes, kan vi forvente mer fokus på samsvarsorkestrering og risikolagdeling. Leverandører av innebygd finans må eksponere mer detaljerte API-er for inngående strømmer, grenser, gebyrer og samsvarsflagg. Plattformer som behandler finans som et plug-and-play-tillegg, vil slite. De som investerer i komposisjon, observerbarhet og tillit, vil kunne skalere.
Betalinger i sanntid er ikke lenger et fremtidsspill. I USA er FedNow i drift, med overføringer døgnet rundt og endelig oppgjør på få sekunder. Europas SEPA Instant dekker de fleste medlemsland med eurooverføringer på under 10 sekunder. Og globalt har systemer som Indias UPI, Brasils Pix og Singapores FAST allerede endret hvordan digitale penger beveger seg. Skinnene blir stadig raskere og smartere.
En viktig grunn til det? ISO 20022. I motsetning til eldre formater sender det strukturerte, maskinlesbare data med hver transaksjon. Bankene bygger full ISO 20022-støtte på tvers av detaljhandel, treasury og valuta. For finansteamene betyr sanntidsbetalinger dynamisk likviditet, ingen flere sperretider og umiddelbar kontantposisjonering. For neobanker og FinTechs på tvers av landegrensene er det en gamechanger for utbetalinger, refusjoner og B2B-betalinger.
Etter hvert som bruken øker, vil FinTechs trenge infrastruktur som støtter hendelsesstyrte arbeidsflyter, API-utløste utbetalinger og umiddelbare likviditetsberegninger. Verktøy som Moov, Dwolla og Volante blir stadig viktigere som betalingsløsninger i sanntid, samtidig som ERP-plattformer begynner å tilby innebygde koblinger til ISO 20022-kompatible API-er.
Det strategiske skiftet er dette: Oppgjørstid er ikke lenger en begrensning. Det betyr at finansteamene kan utvikle nye produkter, optimalisere arbeidskapitalen og utforme prisstrategier med fokus på hurtighet. Men det betyr også at risikoteamene må tilpasse seg, ettersom svindel kan skje like raskt som penger. Fintech-virksomheter bør bygge risikomotorer i sanntid og oppdatere compliance-prosesser slik at de opererer i betalingshastighet, ikke batchhastighet.
FinTech-infrastrukturen gjennomgår en omfattende overhaling. Eldre banksystemer erstattes av modulære, skybaserte plattformer som Mambu og Thought Machine. Verktøy for utlån, som Amount og Lendflow, gjør det mulig for FinTechs å raskt lansere kredittprodukter med innebygde risikokontroller. BaaS-plattformer som Synapse og Unit utløste boomen innen embedded finance, men presset fra myndighetene, særlig i USA, presser markedet i retning av en mer robust og transparent infrastruktur.
Dette skiftet gir FinTechs en stor fordel. I stedet for å forholde seg til utdaterte systemer, kan teamene lansere produkter raskere, kjøre eksperimenter og skalere enkelt. Med sanntidspriser, dynamiske kredittgrenser og umiddelbar onboarding er orkestrering nøkkelen. Fokuset skifter fra å bare bygge på infrastruktur til å designe med den.
Fintech-selskaper beveger seg bort fra tett koblede stabler. I stedet for å stole på én leverandør for reskontro, betalinger, compliance og KYC, velger selskapene de beste komponentene og kobler dem sammen med orkestreringslag. Denne modulære tilnærmingen gjør det enklere for selskapene å tilpasse seg nye markeder, partnere eller regelverk.
Dette gjenspeiler også en strategi for å redusere risikoen. Tilsynsmyndigheter følger nøye med på innebygd finansiering. Hvis en BaaS-leverandør mister sin sponsorbank eller mislykkes i en revisjon, kan det påvirke alle FinTechs som er bygget på toppen av den. For å unngå dette vil FinTechs i økende grad spre kritiske systemer på tvers av leverandører - ved å bruke én partner for betalinger, en annen for identitet og bygge sin egen hovedbok eller risikomotor internt. Cloud-native stabler som er bygget på denne måten, kan vokse raskere og overholde kravene under press.
I 2025 blir cybertruslene stadig smartere. Angripere bruker generativ AI til å skalere phishing-kampanjer, forfalske identiteter og til og med deepfake seg forbi KYC. Fintech-selskaper har derfor ikke noe annet valg enn å bekjempe ild med ild. Statiske regler holder ikke lenger.
Adaptiv svindeloppdagelse baserer seg nå på datastrømmer i sanntid, uovervåket maskinlæring og atferdsbiometri for å flagge trusler etter hvert som de utspiller seg. Null tillit er i ferd med å bli standard: Alle økter, enheter og handlinger verifiseres dynamisk. Selv sikkerhetsteam bruker LLM-er - denne gangen defensivt - til å simulere angrep, oppdage avvik i revisjonen og mate angriperne med falske data. Målet er å fange opp mønstre som utvikler seg raskt, før pengene forlater systemet.
Forvent mer bruk av risikobasert øktscoring, biometrisk fallback og autorisasjonsregler på transaksjonsnivå. Fintech-teknologiene vil begynne å segmentere infrastrukturtilgang, kryptere revisjonslogger som standard og integrere gjennomgang av LLM-utdata i svindeloperasjoner.
På infrastrukturnivå vil nulltillitsprinsippene strekke seg lenger enn til innlogging. Sesjonsscoring, fingeravtrykk av enheter og adaptive KYC-flyter vil begynne å forme ikke bare forebygging av svindel, men også produktopplevelsen. Forventningene fra myndighetene øker også i henhold til rammeverk som DORA og NIS2 i EU. Fintech-selskaper må bevise at de er robuste og har kapasitet til å håndtere hendelser. For å overholde regelverket kreves det synlighet og sterke kontroller som utvikler seg like raskt som truslene gjør.
"Cyberresiliens i 2025 krever systemer som lærer og tilpasser seg. Fintech-aktører bør integrere risikobasert scoring, dynamisk verifisering og AI-drevne trusselsimuleringer i den daglige driften. Ekte sikkerhet er ikke statisk; den utvikler seg med hver økt, hvert signal og hver nye risiko. Med de rette cybersikkerhetspartnerne som Innowise ved din side, kan du bygge en motstandsdyktighet som bare vokser seg sterkere for hver utfordring."
Leder for digital transformasjon, CIO
I 2025 vever FinTechs ESG-funksjoner direkte inn i plattformene sine. Tenk på sporing av karbonavtrykk innebygd i neobanking-apper, robotrådgivere som tilbyr ESG-porteføljer som standard, eller betalingsleverandører som legger til klimakompensasjon og miljømerker i kassen. Det som tidligere lå begravd i samsvarsrapporter, er nå i fokus for brukerne og i økende grad en inntektsmulighet.
Dette skiftet er drevet av en ny bølge av API-er for bærekraft fra aktører som Climatiq, ESG Book og Sustainalytics. Fintech-teknologiene bruker dem til å tilby grønne obligasjoner, sjekke leverandørkjedens påvirkning eller automatisk generere ESG-rapporter for små og mellomstore bedrifter. Og med nye regler som EUs SFDR og taksonomi, eller SECs krav til klimarapportering i USA, er det ikke lenger valgfritt å integrere ESG. Derfor går plattformene over til strukturert, maskinlesbar rapportering, ofte knyttet til automatiserte investeringsverktøy eller merkede finansielle produkter.
Fintech-løsninger som betjener kapitalforvaltere, långivere eller innkjøpsplattformer, vil måtte støtte taksonomisk tilpasset ESG-klassifisering og rapporteringsmaler. For B2B-plattformer vil etterspørselen etter utslippsanalyser på porteføljenivå, bærekraftjustert kredittvurdering og distribusjon av grønne obligasjoner via API-er øke.
I tillegg til etterlevelse vil ESG påvirke produktutformingen. Betalingsselskaper kan tilby insentiver for kjøp av lavkarbonprodukter. Formuesplattformene vil konkurrere på kvaliteten på fullstendig ESG-integrasjon. Og risikomotorer vil ta hensyn til klimaeksponering, særlig i forbindelse med langsiktige utlån eller forsikring.
Sving ESG-samsvar til din FinTech-superkraft med Innowise.
I 2025, etterlevelse går over til sanntid. AI gjennomgår nå dokumenter, overvåker transaksjoner og flagger uoverensstemmelser automatisk, noe som eliminerer behovet for kvartalsvise revisjoner for å avdekke risiko. På KYC/AML-siden blir orkestreringsverktøyene stadig smartere og mer modulære, slik at FinTechs kan rute brukere gjennom dynamiske onboardingflyter basert på geografi, risikonivå og atferd.
Med reguleringer som EUs DORA må FinTechs nå bevise at de kan håndtere forstyrrelser og spore alle kritiske systemer fra ende til ende. Tilsynsmyndigheter ønsker å se hvorfor en modell har godkjent eller avvist noe. Derfor hjelper verktøy som TruEra, Fiddler og Giskard compliance-team med å revidere ML-systemene sine, tildele tillitspoeng og gi begrunnelser som kan leses av mennesker.
Forvent at infrastrukturen for samsvar blir behandlet som programvare. Det betyr CI/CD-pipelines for samsvarslogikk, versjonsstyrte policyoppdateringer og integrasjonstesting for onboarding og overvåkingsflyt.
Fintech-virksomheter som opererer i EU eller samarbeider med EU-kunder, må innrette seg etter DORA-kravene om tredjepartsrisiko, forretningskontinuitet og hendelsesrapportering. Dette omfatter leverandørrevisjoner, rollebaserte tilgangslogger og rapportering til tilsynsmyndighetene i nær sanntid. Og tilsynsmyndighetene vil forvente at FinTechs ikke bare overvåker hva som har skjedd, men også hvor raskt de identifiserer det, og hvilke tiltak de iverksetter.
I 2025 er forsikringen innebygd i apper og tjenester som folk allerede bruker. Bestiller du en reise? Du får tilbud om dekning direkte i appen. Kjører du for en leveringsplattform? Ulykkesforsikringen trer i kraft for det skiftet, rett fra dashbordet. Alt dette er drevet av API-er for forsikring og orkestreringslag som kobles direkte til brukerflyten.
Parametrisk forsikring vinner terreng, der utbetalinger utløses automatisk av data fra den virkelige verden. Smartkontrakter, orakler og datastrømmer i sanntid gjør jobben. I mellomtiden er hyperpersonaliserte poliser i ferd med å bli normen. IoT-enheter leverer nå data til forsikringsmaskiner, enten det dreier seg om kjørevaner, kondisjonsnivå eller helsemålinger.
Forvent at innebygd forsikring vil bli en standardfunksjon i digitale plattformer, spesielt de som tilbyr mobilitet, reiser, logistikk og frilansarbeid. B2B SaaS-plattformer vil i økende grad samarbeide med forsikringsselskaper gjennom API-aggregatorer. Disse integrasjonene vil gjøre det mulig for selskaper å tilby opt-in-dekning under onboarding, kjøp eller kontraktsignering uten selv å bli regulerte forsikringsselskaper. Samtidig må den tekniske stakken bak innebygd forsikring støtte risikoevaluering i sanntid, hendelsesbasert prising og umiddelbar utstedelse av forsikringspoliser.
InsurTech produkter vil også bli mer modulære. Fintech-teknologiselskaper som bygger på dette området, bør forberede seg på økt etterspørsel etter automatiserte skadeutløsere, sensorbaserte forsikringer og premiejusteringer i sanntid. Regulatorisk press vil følge med på dette, med prisgjennomsiktighet, datadeling og automatisering av utbetalinger under lupen etter hvert som smartkontraktsbasert dekning utvides. InsurTech-selskaper som tilbyr forklaringer, sanntidsanalyser og tydelig samtykkeflyt fra brukerne, vil ha overtaket.
I 2025 beveger FinTechs seg forbi statisk legitimasjon og over til kontinuerlig autentisering. Atferdsbiometri sporer nå hvordan noen skriver, sveiper, holder telefonen eller til og med beveger musen. Disse subtile mønstrene skaper et "atferdsbasert fingeravtrykk" som er nesten umulig å forfalske. Så selv om en svindler har riktig innlogging, kan systemet flagge det - og handle - midt i økten hvis atferden ikke stemmer overens.
Dette er viktigst i høyrisikoflyter som A2A-betalinger og open banking, der passord og OTP-er rett og slett ikke er tilstrekkelig. Kombinert med atferdsbiometri, fingeravtrykk fra enheter og vesenssjekker skaper dette et identitetssystem med flere lag som er både sikkert og smidig. Effekten går utover forebygging av svindel. De samme signalene kan effektivisere onboarding, redusere repetitive kontroller og til syvende og sist endre KYC fra en engangshendelse til en kontinuerlig, adaptiv prosess.
Kontinuerlig identitet kommer til å bli et kjernelag i FinTechs sikkerhetsarkitektur. Plattformene vil gå fra isolerte biometriske kontroller til vedvarende identitetsovervåking gjennom hele brukerreisen. Dette vil omfatte øktscoring i sanntid, kontekstuelle utløsere for reautentisering og deteksjon av atferdsavvik under transaksjoner eller høyrisikohandlinger.
Fintech-virksomheter som utvikler seg i regulerte miljøer, vil også bli presset til å bevise identitetssikkerhet overfor partnere og revisorer. Dette innebærer å dokumentere atferdsmodeller, håndtere brukersamtykke og integrere forklarbarhet i risikobaserte beslutninger. KYC vil utvikle seg til å bli en livssyklusprosess, ikke bare en punktkontroll. Bedrifter som investerer tidlig i enhetsbundet legitimasjon, usynlig risikoovervåking og tillitsmodeller på sesjonsnivå, vil kunne tilby bedre beskyttelse.
Nå som du har sett hvilke FinTech-trender som vil prege 2025, er veien videre klarere, men innsikt alene vil ikke holde deg i forkant. Det vil handling gjøre.
Hos Innowise sporer vi ikke bare trender, vi gjør dem om til reelle strategier, skreddersydd for din virksomhet. Enten du skal revurdere veikartet ditt eller bygge det opp fra bunnen av, er vi her for å stille de riktige spørsmålene, utfordre utdatert tenkning og hjelpe deg med å bevege deg med selvtillit.
La oss forme det neste - sammen.
Porteføljeforvalter innen helsetjenester og medisinsk teknologi
Siarhei leder FinTech-avdelingen vår med dyp bransjekunnskap og et klart syn på hvor digital finans er på vei. Han hjelper kundene med å navigere i komplekse regelverk og tekniske valg, og utformer løsninger som ikke bare er sikre - men som også er bygget for vekst.
Bestill en samtale eller fyll ut skjemaet nedenfor, så kontakter vi deg så snart vi har behandlet forespørselen din.
Hvorfor Innowise?
2000+
IT-fagfolk
93%
tilbakevendende kunder
18+
mange års ekspertise
1300+
vellykkede prosjekter
Ved å registrere deg godtar du vår Retningslinjer for personvern, inkludert bruk av informasjonskapsler og overføring av dine personopplysninger.
Takk skal du ha!
Meldingen din er sendt.
Vi behandler forespørselen din og kontakter deg så snart som mulig.
Takk skal du ha!
Meldingen din er sendt.
Vi behandler forespørselen din og kontakter deg så snart som mulig.