Skjemaet har blitt sendt inn.
Mer informasjon finner du i postkassen din.
AI er i ferd med å forandre den farmasøytiske industrienog et av de mest betydningsfulle områdene er i prosessen med å finne nye legemidler. Ved hjelp av avanserte maskinlæringsalgoritmer, som transformatormodeller og grafnevrale nettverk, og enorme datamengder, fremskynder kunstig intelligens oppdagelsen av nye behandlinger og forbedrer effektiviteten i hele utviklingsprosessen.
Før vi kan utforme et legemiddel, må vi finne det terapeutiske målet - et spesifikt enzym, et mutert gen eller en kritisk signalvei. Gjennom analyse av biologiske data i stor skala, inkludert genomisk og transkriptomisk informasjon fra neste generasjons sekvensering (NGS), kan kunstig intelligens bidra til å identifisere de beste behandlingsmulighetene og avdekke komplekse mønstre og sammenhenger som tradisjonelle metoder kan gå glipp av. Dette fører til oppdagelsen av nye mål og innovative behandlinger.
AI optimaliserer preklinisk forskning ved å utvinne data fra in vitro- og in vivo-studier for å forutsi substansers effekt og toksisitet. Denne metoden hjelper forskere med å ta smarte valg når det gjelder hvilke substanser de skal forfølge, og sparer dermed både tid og ressurser. Videre kan kunstig intelligens optimalisere forsøksdesignet ved preklinisk utvelgelse av legemiddelkandidater for videre utvikling.
AI endrer legemiddelutformingen ved å generere nye molekylstrukturer som er optimalisert med tanke på effekt og sikkerhet. AI-algoritmer identifiserer lovende kandidater og utforsker det kjemiske rommet utover begrensningene ved tradisjonelle metoder ved å analysere massive datasett med eksisterende forbindelser og deres målinteraksjoner. Dette fremskynder oppdagelsen av innovative behandlinger med potensial til å dekke udekkede medisinske behov.
AI-drevet prediktiv modellering og simulering forbedrer legemiddelutformingen ytterligere ved å etterligne atferden til komplekse biologiske systemer. Denne in silico-tilnærmingen forutser legemiddelets ytelse i ulike stadier, fra absorpsjon og distribusjon til metabolisme og utskillelse: På denne måten kan forskerne enkelt identifisere legemiddelkandidater med ønskede egenskaper før kostbar eksperimentell testing. Dette forbedrer sjansene for klinisk suksess betydelig.
AI spiller en stadig viktigere rolle i kliniske studier. Den brukes til å analysere data fra tidligere studier, identifisere mønstre og forutsi potensielle problemer. Dette hjelper forskerne med å utforme bedre studier, finne de riktige pasientene og øke sjansene for et vellykket resultat, samtidig som kostnader og tidslinjer reduseres. AI kan også gjøre det enklere å finne og rekruttere pasienter til kliniske studier. Den kan matche pasienter til studier basert på deres spesifikke egenskaper og studiekriteriene.
Utviklingen av persontilpasset medisin støttes av AIs evne til å analysere store mengder pasientgenomdata og sykehistorie for å identifisere individuelle biomarkører og utvikle målrettede behandlinger. I tillegg analyserer kunstig intelligens evidens fra den virkelige verden og overvåkningsdata etter markedsføring for å identifisere potensielle sikkerhetsproblemer og forbedre behandlingsresultatene i den virkelige verden.
Før vi kan utforme et legemiddel, må vi finne det terapeutiske målet - et spesifikt enzym, et mutert gen eller en kritisk signalvei. Gjennom analyse av biologiske data i stor skala, inkludert genomisk og transkriptomisk informasjon fra neste generasjons sekvensering (NGS), kan kunstig intelligens bidra til å identifisere de beste behandlingsmulighetene og avdekke komplekse mønstre og sammenhenger som tradisjonelle metoder kan gå glipp av. Dette fører til oppdagelsen av nye mål og innovative behandlinger.
AI optimaliserer preklinisk forskning ved å utvinne data fra in vitro- og in vivo-studier for å forutsi substansers effekt og toksisitet. Denne metoden hjelper forskere med å ta smarte valg når det gjelder hvilke substanser de skal forfølge, og sparer dermed både tid og ressurser. Videre kan kunstig intelligens optimalisere forsøksdesignet ved preklinisk utvelgelse av legemiddelkandidater for videre utvikling.
AI endrer legemiddelutformingen ved å generere nye molekylstrukturer som er optimalisert med tanke på effekt og sikkerhet. AI-algoritmer identifiserer lovende kandidater og utforsker det kjemiske rommet utover begrensningene ved tradisjonelle metoder ved å analysere massive datasett med eksisterende forbindelser og deres målinteraksjoner. Dette fremskynder oppdagelsen av innovative behandlinger med potensial til å dekke udekkede medisinske behov.
AI-drevet prediktiv modellering og simulering forbedrer legemiddelutformingen ytterligere ved å etterligne atferden til komplekse biologiske systemer. Denne in silico-tilnærmingen forutser legemiddelets ytelse i ulike stadier, fra absorpsjon og distribusjon til metabolisme og utskillelse: På denne måten kan forskerne enkelt identifisere legemiddelkandidater med ønskede egenskaper før kostbar eksperimentell testing. Dette forbedrer sjansene for klinisk suksess betydelig.
AI spiller en stadig viktigere rolle i kliniske studier. Den brukes til å analysere data fra tidligere studier, identifisere mønstre og forutsi potensielle problemer. Dette hjelper forskerne med å utforme bedre studier, finne de riktige pasientene og øke sjansene for et vellykket resultat, samtidig som kostnader og tidslinjer reduseres. AI kan også gjøre det enklere å finne og rekruttere pasienter til kliniske studier. Den kan matche pasienter til studier basert på deres spesifikke egenskaper og studiekriteriene.
Utviklingen av persontilpasset medisin støttes av AIs evne til å analysere store mengder pasientgenomdata og sykehistorie for å identifisere individuelle biomarkører og utvikle målrettede behandlinger. I tillegg analyserer kunstig intelligens evidens fra den virkelige verden og overvåkningsdata etter markedsføring for å identifisere potensielle sikkerhetsproblemer og forbedre behandlingsresultatene i den virkelige verden.
Multiomisk dataanalyse
Analyse av kliniske data
Analyse av vitenskapelige forskningsdata
De novo legemiddelutforming
ML + molekylær dynamikk
ML + molekylær dokking
ML + farmakokinetisk modellering
Identifisering av treff
Stratifisering av pasienter
Datautvinning
Optimalisering av legemidler
Forbedre din AI-drevne legemiddelforskning med Innowise.
AI er en total forandringsfaktor i legemiddelindustrien: Den gir mange fordeler som gjør prosessen med å oppdage og utvikle legemidler smidigere og mer effektiv.
Takket være den raske analysen av enorme datasett kan ML-algoritmer fremskynde alle stadier, fra identifisering av målmolekyler og optimering av leads til utforming av kliniske studier og omplassering av legemidler. Sammenlignet med tradisjonelle metoder gir dette raskere tempoet betydelig kortere utviklingstid og lavere kostnader.
Korrekt trente AI-modeller kan forutsi kritiske egenskaper som målbindingsaffinitet, farmakokinetiske/farmakodynamiske profiler og ADMET-egenskaper - og dermed hjelpe forskere med å utforme legemidler med bedre effekt. Denne AI-drevne tilnærmingen optimaliserer legemiddelkandidater for bedre målbinding, redusert toksisitet og, til syvende og sist, bedre pasientresultater.
AI-modeller bidrar også til å optimalisere utformingen av kliniske studier ved å identifisere ideelle pasientkohorter ved hjelp av prediktive biomarkører og raffinere studieprotokoller for å gjøre dem mer effektive. Denne målrettede tilnærmingen øker sannsynligheten for vellykkede studieresultater og fremskynder leveringen av livsforandrende medisiner til pasientene.
Kunstig intelligens øker prediksjonskraften i legemiddelforskningen betydelig og hjelper forskere med å forutsi legemiddelets atferd, effekt og sikkerhetsprofil. Ved hjelp av en rekke ulike teknikker identifiserer kunstig intelligens lovende kandidater og potensielle forpliktelser på et tidlig stadium, og fremskynder utviklingstiden.
AI-algoritmer analyserer store datasett for å identifisere nye terapeutiske bruksområder for eksisterende legemidler. Denne strategien for ny bruk av legemidler fremskynder utviklingstiden fordi disse legemidlene allerede har etablerte sikkerhetsprofiler og kliniske data, noe som reduserer behovet for omfattende og kostbare de novo-studier.
KI analyserer pasientspesifikke data, inkludert genetiske og molekylære profiler, for å skreddersy behandlinger med optimal effekt. For eksempel kan kunstig intelligens forutsi en persons respons på en spesifikk cellegiftkur basert på svulstens genetiske sammensetning, slik at onkologer kan velge den mest effektive behandlingen og samtidig minimere bivirkningene. Denne persontilpassede tilnærmingen maksimerer nytten for den enkelte pasient.
AI automatiserer screening av store substansbiblioteker for å identifisere lovende legemiddelkandidater med større effektivitet enn tradisjonelle metoder. Ved å analysere molekylstrukturer og forutsi deres interaksjoner med målproteiner kan kunstig intelligens prioritere forbindelser med størst sannsynlighet for å lykkes, noe som reduserer tiden og kostnadene forbundet med de tidlige stadiene av legemiddelutviklingen betydelig.
AI-algoritmer analyserer samspillet mellom ingredienser og deres innvirkning på stabilitet, løselighet og biotilgjengelighet, og forutsier optimale legemiddelformuleringer. AI kan for eksempel modellere hvordan ulike hjelpestoffer påvirker et legemiddels oppløsningshastighet og absorpsjon i mage-tarmkanalen, noe som fører til bedre effekt, enklere administrering (f.eks. oralt i stedet for intravenøst) og bedre pasientetterlevelse.
AI-drevne analyser identifiserer ideelle kandidater for kliniske studier basert på en omfattende analyse av pasientdata, inkludert sykehistorie, demografi og genetisk informasjon. Den identifiserer pasienter som mest sannsynlig vil respondere positivt på en behandling. Denne målrettede rekrutteringsstrategien forbedrer effektiviteten i utprøvingen, øker suksessraten og bidrar til at pasientene får raskere tilgang til nye behandlingsformer.
Takket være den raske analysen av enorme datasett kan ML-algoritmer fremskynde alle stadier, fra identifisering av målmolekyler og optimering av leads til utforming av kliniske studier og omplassering av legemidler. Sammenlignet med tradisjonelle metoder gir dette raskere tempoet betydelig kortere utviklingstid og lavere kostnader.
Korrekt trente AI-modeller kan forutsi kritiske egenskaper som målbindingsaffinitet, farmakokinetiske/farmakodynamiske profiler og ADMET-egenskaper - og dermed hjelpe forskere med å utforme legemidler med bedre effekt. Denne AI-drevne tilnærmingen optimaliserer legemiddelkandidater for bedre målbinding, redusert toksisitet og, til syvende og sist, bedre pasientresultater.
AI-modeller bidrar også til å optimalisere utformingen av kliniske studier ved å identifisere ideelle pasientkohorter ved hjelp av prediktive biomarkører og raffinere studieprotokoller for å gjøre dem mer effektive. Denne målrettede tilnærmingen øker sannsynligheten for vellykkede studieresultater og fremskynder leveringen av livsforandrende medisiner til pasientene.
Kunstig intelligens øker prediksjonskraften i legemiddelforskningen betydelig og hjelper forskere med å forutsi legemiddelets atferd, effekt og sikkerhetsprofil. Ved hjelp av en rekke ulike teknikker identifiserer kunstig intelligens lovende kandidater og potensielle forpliktelser på et tidlig stadium, og fremskynder utviklingstiden.
AI-algoritmer analyserer store datasett for å identifisere nye terapeutiske bruksområder for eksisterende legemidler. Denne strategien for ny bruk av legemidler fremskynder utviklingstiden fordi disse legemidlene allerede har etablerte sikkerhetsprofiler og kliniske data, noe som reduserer behovet for omfattende og kostbare de novo-studier.
KI analyserer pasientspesifikke data, inkludert genetiske og molekylære profiler, for å skreddersy behandlinger med optimal effekt. For eksempel kan kunstig intelligens forutsi en persons respons på en spesifikk cellegiftkur basert på svulstens genetiske sammensetning, slik at onkologer kan velge den mest effektive behandlingen og samtidig minimere bivirkningene. Denne persontilpassede tilnærmingen maksimerer nytten for den enkelte pasient.
AI automatiserer screening av store substansbiblioteker for å identifisere lovende legemiddelkandidater med større effektivitet enn tradisjonelle metoder. Ved å analysere molekylstrukturer og forutsi deres interaksjoner med målproteiner kan kunstig intelligens prioritere forbindelser med størst sannsynlighet for å lykkes, noe som reduserer tiden og kostnadene forbundet med de tidlige stadiene av legemiddelutviklingen betydelig.
AI-algoritmer analyserer samspillet mellom ingredienser og deres innvirkning på stabilitet, løselighet og biotilgjengelighet, og forutsier optimale legemiddelformuleringer. AI kan for eksempel modellere hvordan ulike hjelpestoffer påvirker et legemiddels oppløsningshastighet og absorpsjon i mage-tarmkanalen, noe som fører til bedre effekt, enklere administrering (f.eks. oralt i stedet for intravenøst) og bedre pasientetterlevelse.
AI-drevne analyser identifiserer ideelle kandidater for kliniske studier basert på en omfattende analyse av pasientdata, inkludert sykehistorie, demografi og genetisk informasjon. Den identifiserer pasienter som mest sannsynlig vil respondere positivt på en behandling. Denne målrettede rekrutteringsstrategien forbedrer effektiviteten i utprøvingen, øker suksessraten og bidrar til at pasientene får raskere tilgang til nye behandlingsformer.
Vi har utviklet en maskinlæringsmodell for å forutsi vandig løselighet for nye småmolekylære inhibitorer rettet mot protein X. Ved hjelp av eksperimentelt bestemte løselighetsdata har vi trent opp en tilpasset ML-pipeline som utnytter molekylære deskriptorer. Modellen oppnådde en R-kvadrat på 0,70 ved ekstern validering, noe som gjør den til et verdifullt verktøy for screening av virtuelle biblioteker og prioritering av forbindelser for syntese.
Vi har utviklet en maskinlæringsmodell for å forutsi vandig løselighet for nye småmolekylære inhibitorer rettet mot protein X. Ved hjelp av eksperimentelt bestemte løselighetsdata har vi trent opp en tilpasset ML-pipeline som utnytter molekylære deskriptorer. Modellen oppnådde en R-kvadrat på 0,70 ved ekstern validering, noe som gjør den til et verdifullt verktøy for screening av virtuelle biblioteker og prioritering av forbindelser for syntese.
Under utviklingen ga fem ganger kryssvalidering en gjennomsnittlig R-kvadrat på 0,75. Selv om modellen ikke erstatter eksperimentelle målinger, bidrar den til å akselerere prosessen med å optimalisere potensielle stoffer ved å muliggjøre rask virtuell screening av stoffbiblioteker før syntese og testing.
Vi forbedret prediksjonene for leverclearance i en GastroPlus PBPK-modell ved hjelp av en hybrid maskinlæringstilnærming. Ved å kombinere LightGBM og D-MPNN grafnevrale nettverk oppnådde modellen vår en R-kvadrat på 0,82 i kryssvalidering. Integrasjonen reduserte gjennomsnittlig foldfeil fra 2,5 til 2,0 sammenlignet med tradisjonelle in vitro-skaleringsmetoder, noe som muliggjør mer pålitelige prediksjoner av legemiddeleksponering.
Vi forbedret prediksjonene for leverclearance i en GastroPlus PBPK-modell ved hjelp av en hybrid maskinlæringstilnærming. Ved å kombinere LightGBM og D-MPNN grafnevrale nettverk oppnådde modellen vår en R-kvadrat på 0,82 i kryssvalidering. Integrasjonen reduserte gjennomsnittlig foldfeil fra 2,5 til 2,0 sammenlignet med tradisjonelle in vitro-skaleringsmetoder, noe som muliggjør mer pålitelige prediksjoner av legemiddeleksponering.
Studien tok utgangspunkt i 150 stoffers kjemiske strukturer og in vitro-stabilitetsdata for hepatocytter. Vi utviklet en spesialtilpasset pipeline med Gradient Boosting Machine-modell med LightGBM og Directed Message Passing Neural Network-arkitektur. Den forbedrede nøyaktigheten bidro direkte til et bedre informert dosevalg for prekliniske studier.
Før vi utformer et legemiddel, må vi finne det terapeutiske målet - enten det er et spesifikt enzym, et mutert gen eller en kritisk signalvei. Gjennom analyse av biologiske data i stor skala, inkludert genomisk og transkriptomisk informasjon fra neste generasjons sekvensering (NGS), kan kunstig intelligens bidra til å identifisere de beste mulighetene for terapeutisk målretting. Avanserte maskinlæringsalgoritmer, som grafnevrale nettverk og overføringslæring.
Vi har laget et Twitter-overvåkingssystem for å oppdage bivirkninger for legemiddel Y. Ved hjelp av NLP og en tilpasset maskinlæringsklassifisering oppnådde vi en F1-score på 0,78 på 5000 annoterte tweets. Systemet identifiserte flere potensielle sikkerhetssignaler i løpet av en tremånedersperiode, og fungerte som et system for tidlig varsling som et supplement til tradisjonell legemiddelovervåking.
Systemet brukte gjenkjenning av navngitte entiteter og sentimentanalyse for å filtrere relevante tweets. Klassifisereren vår ble spesifikt trent opp til å skille mellom ekte omtale av bivirkninger og generelle diskusjoner om legemidler. Identifiserte signaler ble videresendt til bivirkningsovervåkingsteamet for videre undersøkelse og behandling, noe som forbedrer tradisjonelle metoder for sikkerhetsovervåking.
Del:
Bestill en samtale eller fyll ut skjemaet nedenfor, så kontakter vi deg så snart vi har behandlet forespørselen din.
Hvorfor Innowise?
2000+
IT-fagfolk
tilbakevendende kunder
18+
mange års ekspertise
1300+
vellykkede prosjekter
Ved å registrere deg godtar du vår Retningslinjer for personvern, inkludert bruk av informasjonskapsler og overføring av dine personopplysninger.
Takk skal du ha!
Meldingen din er sendt.
Vi behandler forespørselen din og kontakter deg så snart som mulig.
Takk skal du ha!
Meldingen din er sendt.
Vi behandler forespørselen din og kontakter deg så snart som mulig.