Skjemaet har blitt sendt inn.
Mer informasjon finner du i postkassen din.
Før du dykker ned i artikkelen, kan du prøve å glemme alt du trodde du visste om bankvirksomhet. Desentralisert finans, eller DeFi, endrer måten vi håndterer penger på ved å kutte ut de tradisjonelle mellommennene, som banker eller investeringsselskaper, og eliminere tilsyn fra finansmyndigheter. DeFi lover en verden der brukerne kontrollerer transaksjonene sine direkte i sikre og transparente miljøer.
I kjernen av DeFi ligger blokkjede som er en distribuert hovedbok. Den består av kryptografisk sammenkoblede blokker eller noder med registrerte transaksjonsoppføringer. For å utføre finansielle aktiviteter benytter DeFi symboler som digitale eiendeler. For automatisering av digitale prosesser, smartkontrakter brukes. Dette er avtaler som er skrevet på blokkjedenettverk og som oftest er basert på EVM-kompatible avtaler som iverksettes automatisk så snart forhåndsdefinerte betingelser er oppfylt.
Historien om DeFi begynner med introduksjonen av Bitcoin i 2009, som den første kryptovalutaen som muliggjorde desentraliserte peer-to-peer-transaksjoner. Den ustabile prisen, problemene med skalerbarhet og de høye transaksjonskostnadene gjorde den imidlertid for upålitelig for daglig bruk.
Derfor var brukerne de første fem årene avhengige av Bitcoin for bare grunnleggende transaksjoner og brukte det som et investeringsverktøy. Og de to neste milepælene i DeFi-utviklingen var utviklingen av Omni-protokollen og Tether - den første vellykkede stablecoin. Tether beholdt fordelene med en desentralisert digital eiendel og kombinerte dem med en stabil myntpris, siden slike mynter er pantsatt til fiat-valutaer. Transaksjoner med stablecoins er mye mer pålitelige, siden ingen plutselige prisfall eller -økninger vil drive transaksjonskostnadene.
Et annet vendepunkt for DeFi var lanseringen av Etherium i 2015 og introduksjonen av smartkontrakter. Disse gjorde det også mulig å opprette komplekse desentraliserte applikasjoner (dApps) på blokkjeden, for eksempel utlånsplattformer, desentraliserte børser (DEX-er) og mer.
Nye DEX-plattformer som Uniswap og Curve Finance bidro ytterligere til økningen i bruk av DeFi. De muliggjorde handel med kryptovaluta i stor skala utenfor sentraliserte børser.
Selv om DeFi byr på spesielle utfordringer, er den desentraliserte, transparente og tilgjengelige løsningen viktig både i dag og i fremtiden. Med sine raskere og mer kostnadseffektive tjenester gir DeFi større kontroll over enkeltpersoners eiendeler og økonomiske beslutninger, og eliminerer mellomleddene.
Det viktigste spørsmålet for alle som vurderer å gå fra konvensjonelle finansieringsløsninger til DeFi, er hva som er fordelene og ulempene med DeFi. Nedenfor er det flere fordeler og ulemper som er viktige å vurdere.
DeFi er i ferd med å omforme det finansielle landskapet ved å tilby et desentralisert alternativ til tradisjonelle banktjenester. Denne delen utforsker det brede spekteret av DeFi-banktjenester og hvordan de dekker hverdagslige økonomiske behov.
Fremveksten av desentraliserte finanssystemer (DEX-er) representerer et viktig skritt i utviklingen av desentralisert finans. I motsetning til de sentraliserte ekvivalentene (CEX-er), som opererer gjennom selskaper og er avhengige av market makere for å administrere ordrebøkene, bruker DEX-er blokkjedeteknologi og smartkontrakter for å muliggjøre fullstendig transparent handel.
Selv om CEX-er er velkjente, utgjør de en viss risiko på grunn av sin sentraliserte natur.
Sårbarhet for hacking, potensielle myndighetsinngrep, datainnbrudd og bekymringer for personvernet er konstante trusler. DEX-er overlater derimot kontrollen til brukerne. Smarte kontrakter i stedet for finansielle selskaper styrer alle børskomponentene, fra handelsutførelse og likviditetstilførsel til uttak og innskudd. Dette eliminerer behovet for mellommenn og gir brukerne innsyn i hele handelsprosessen.
Denne forskjellen i forvaring er avgjørende: Med CEX-er mister brukerne kontrollen over midlene sine når de setter dem inn, mens DEX-er lar brukerne handle direkte fra sine personlige lommebøker, noe som øker sikkerheten og fremmer brukernes selvstendighet.
Det er verdt å nevne at ulike DEX-er kan operere på forskjellige måter. Mens noen, som dYdX, har tatt i bruk ordrebokssystemer som ligner på CEX-er, har de fleste, inkludert Uniswap, Bancor, PancakeSwap og SushiSwap, valgt en annen tilnærming: Automatiserte markedsmakere (AMM-er).
En automatisert market maker (AMM) erstatter den tradisjonelle ordrebokmodellen til sentraliserte børser med likviditetsreservoarer på kjeden. Disse bassengene fylles av likviditetsleverandører som låner ut kryptovalutaen sin i bytte mot en andel av handelsgebyrene. Bassengene blir motpart i hver handel. Brukerne samhandler direkte med AMMs smartkontrakt, uten behov for ordrematching.
Denne innovative tilnærmingen har flere fordeler. Desentralisering er avgjørende, ettersom kontrollen flyttes fra en sentral myndighet til brukerne gjennom smarte kontrakter og styringsmodeller. Dette sikrer også et miljø som ikke er preget av frihetsberøvelse, der brukerne beholder full kontroll av eiendelene sine gjennom hele handelsprosessen, og samhandler direkte fra lommebøkene sine. Markedsmanipulasjon, som er et problem med sentraliserte børser, reduseres fordi det ikke finnes noen sentral enhet som kan dra nytte av slik praksis. Sikkerhet forsterkes av DEX-enes desentraliserte og distribuerte natur, ettersom hackere bare kan angripe likviditetspooler, ikke individuelle brukerkontoer. Endelig er åpen og tillatelsesfri natur av DEX-er gjør det mulig å notere alle tokens uten godkjenning fra en sentral myndighet, noe som bidrar til større tilgjengelighet til tokens.
Det er imidlertid viktig å være klar over at AMM-er også byr på utfordringer. DEX-er er i stor grad avhengige av at brukerne tilfører likviditet til poolene, og utilstrekkelig likviditet kan hindre handelsaktiviteten og påvirke prisingen. Ordreutførelsen på DEX-er kan være langsommere enn på sentraliserte børser, ofte på grunn av mangelen på sofistikerte handelsverktøy. Selv om DEX-børser har opplevd en betydelig vekst i handelsvolumet, kan mangelen på en ordrebok resultere i høy slippage, særlig for større ordrer. Til slutt innebærer handel på DEX-er vanligvis en fast avgift for alle handler, i tillegg til gassavgifter (transaksjonskostnader). som belastes av det underliggende blokkjedenettverket (for eksempel Ethereum). Disse gassgebyrene kan svinge betydelig avhengig av overbelastning i nettverket, noe som potensielt kan føre til høye transaksjonskostnader.
Utlån og innlån er de andre nøkkelkomponentene i det desentraliserte finansøkosystemet som alternativer til tradisjonelle lånemodeller.
Sentraliserte institusjoner som banker fungerer som såkalte portvakter og har en godkjenningsalgoritme. Godkjenningsprosessen omfatter strenge krav som god kredittverdighet, stabil sysselsetting og et minimum av sikkerhet. Dette systemet ekskluderer naturlig nok de som ikke har eller har begrenset tilgang til tradisjonelle banktjenester.
DeFi-låneprotokoller bryter ned disse barrierene og fremmer økonomisk inkludering takket være åpen og tillatelsesfri tilgang til kreditt. Uavhengig av bakgrunn, bosted eller kreditthistorikk kan alle med de nødvendige eiendelene låne penger. I tillegg opererer disse låneprotokollene ofte uten de stressende prosedyrene for identitetsbekreftelse, som for eksempel kundekjennskap (KYC), som er vanlig i tradisjonell finans.
DeFi har ytterligere økt populariteten til desentraliserte utlån gjennom integrering av protokoller som Compound, Aave, Maker og bZx. Disse plattformene kobler långivere og låntakere direkte sammen, slik at långivere kan tjene attraktive renter på kryptoaktivaene sine, og låntakere kan få tilgang til umiddelbar likviditet: alt uten papirarbeid og i et sikkert og anonymt miljø.
Et spesielt innovativt trekk ved DeFi Lending er konseptet med flash-lån. I motsetning til tradisjonelle lån krever flash-lån ingen sikkerhet og lar brukerne låne betydelige beløp, potensielt millioner av dollar. Disse lånene har imidlertid et ekstremt kort tilbakebetalingsvindu - de må tilbakebetales før transaksjonsblokken er fullført. Denne unike egenskapen gjør at flash-lån egner seg godt for raske profittoperasjoner som arbitrasjehandel og refinansiering av gjeld. Men hvis de ikke håndteres med omhu, kan de introdusere potensielle sårbarheter som kan utnyttes til bedragerske aktiviteter.
De naturlige svingningene i kryptovalutaprisene utgjør en betydelig utfordring for DeFi-økosystemet. Stablecoins har vokst frem som en løsning for å gi prisstabilitet og redusere risikoen forbundet med markedsvolatilitet.
Stablecoins er tokens som er utformet for å opprettholde en fast verdi. De er vanligvis knyttet til en fiat-valuta eller en råvare, som amerikanske dollar eller gull. Dette har som mål å redusere effekten av markedsvolatilitet, slik at brukerne kan beskytte kapitalen sin i perioder med usikkerhet. I tillegg tilbyr stablecoins en praktisk måte å sikre fortjeneste på ved å konvertere volatile kryptovalutaer til en mer stabil eiendel.
Selv om amerikanske dollar fortsatt er den dominerende pinnen for stablecoins, varierer mekanismene som brukes for å opprettholde denne pinnen mye fra prosjekt til prosjekt. Grovt sett kan stablecoins deles inn i tre typer: fiat-sikkerhetsstillelse, krypto-sikkerhetsstillelse og algoritmiske stablecoins.
Fiat-kollateraliserte stablecoinssom navnet tilsier, er støttet av fiat-valutareserver som holdes av den utstedende enheten. Tether (USDT), en av de mest brukte stablecoins, er et eksempel på denne tilnærmingen. De hevder å ha én US-dollar i reserve for hvert USDT-token som utstedes. Denne modellen er imidlertid svært avhengig av tillit, ettersom brukerne må kunne stole på at utstederen har tilstrekkelige reserver og opererer på en transparent måte. Gitt en viss grad av avhengighet av sentraliserte institusjoner for å holde disse reservene, introduserer fiat-kollateraliserte stablecoins et nivå av sentralisering.
I motsetning til dette, kryptokollateraliserte stablecoins bruke andre kryptovalutaer som sikkerhet for å opprettholde peggen. Dette byr imidlertid på en utfordring: den iboende volatiliteten til disse underliggende kryptoaktivaene. For å redusere risikoen for at stablecoin mister sin peg på grunn av svingninger i verdien av sikkerheten, er disse ordningene designet for å være overkollateraliserte. DAI, et fremtredende eksempel bygget på Ethereum-nettverket, bruker smartkontrakter og overpantsatte posisjoner for å sikre koblingen til amerikanske dollar.
Smartkontraktenes gjennomsiktighet gjør det mulig for brukerne å verifisere sikkerhetsgraden, verdien av de låste eiendelene og mekanismene som styrer DAIs stabilitet. Denne åpenheten forsterker DAIs desentraliserte natur og fremmer tillit i økosystemet.
Algoritmiske stablecoins har som mål å opprettholde prisstabilitet ved hjelp av algoritmer og smartkontrakter, ofte uten å basere seg på sikkerhetsstillelse. De bruker vanligvis mekanismer som å utvide og redusere tilbudet av stablecoin basert på etterspørselen i markedet for å opprettholde peggen.
Selv om DeFi har gjort fremskritt når det gjelder å gjenskape tradisjonelle finansielle tjenester, står innføringen av DeFi i det daglige forretningslivet overfor et betydelig hinder: integrering med eksisterende betalingssystemer. Det er her DeFi-betalingsportaler kommer inn i bildet.
Tradisjonelle betalingsportaler fungerer som mellomledd og legger til rette for transaksjoner mellom kunder, bedrifter og finansinstitusjoner. Denne sentraliserte modellen har imidlertid en rekke ulemper, blant annet gebyrer, forsinkelser og potensielle feilkilder.
DeFi-betalingsportaler bruker blokkjedeteknologi for å gjøre det mulig for bedrifter å ta imot kryptovaluta-betalinger direkte, uten mellomledd og tilhørende kostnader. Smartkontrakter automatiserer betalingsprosessen og sikrer raskere transaksjonshastigheter, reduserte gebyrer og økt transparens.
I tillegg kan DeFi-betalingsportaler integreres med ulike blokkjedenettverk, noe som fremmer interoperabilitet og utvider rekkevidden til DeFi-applikasjoner. Dette åpner for nye muligheter for betalinger på tvers av landegrensene, mikrotransaksjoner og programmerbare betalinger, og muliggjør dermed nye forretningsmodeller og inntektsstrømmer.
DeFi-betalingsportaler står imidlertid overfor flere hindringer som står i veien for utbredt bruk. Mangelen på klare regler, som kan skape usikkerhet for både brukere og bedrifter, samt komplekse brukergrensesnitt som kan virke skremmende for dem som ikke er vant til kryptovaluta, krever nøye overveielse.
Til tross for disse hindringene har DeFi-betalingsportaler et enormt potensial for å bygge et mer effektivt og tilgjengelig finanssystem.
Den raske veksten i desentralisert finans (DeFi) er i ferd med å revolusjonere finansverdenen. Den økende utbredelsen er drevet av krav om mer inkluderende tjenester og bedre sikkerhet, og den vil endre hvordan vi samhandler med penger og finansielle systemer.
Med smartkontrakter muliggjør DeFi-plattformer peer-to-peer-transaksjoner uten mellomledd som banker. Dette gir brukerne større kontroll over eiendelene og de økonomiske beslutningene sine, fremmer finansiell inkludering og reduserer avhengigheten av tradisjonelle mellommenn.
Fremveksten av DeFi byr på både utfordringer og muligheter for tradisjonelle bankinstitusjoner. På den ene siden utgjør DeFi-plattformenes potensial til å ekskludere mellommenn fra kjernebankfunksjoner som utlån, lån og betalinger en betydelig konkurransetrussel. DeFi-plattformer tilbyr ofte høyere renter på innskudd og tar lavere gebyrer på lån sammenlignet med tradisjonelle banker, noe som tiltrekker seg kunder som søker bedre avkastning og lavere kostnader. På den annen side ser strategisk tenkende og innovative banker etter måter å integrere DeFi-løsninger i sin eksisterende infrastruktur. Dette innebærer blant annet å ta i bruk blokkjedeteknologi for å forbedre effektiviteten, gjennomsiktigheten og sikkerheten i transaksjonene. I tillegg utforsker slike banker nye inntektsstrømmer gjennom DeFi-aktiverte produkter og tjenester.
DeFi har et reelt potensial til å endre finansbransjen i betydelig grad ved å demokratisere tilgangen til finansielle tjenester, redusere gebyr- og transaksjonskostnader og øke effektiviteten. DeFi-protokollenes transparente natur fører til utvikling av finansielle produkter og tjenester som er skreddersydd til behovene til et bredere brukerpublikum. Siden blokkjeden eliminerer sårbarheten for svindel og cyberangrep, bidrar denne forbedrede sikkerhetsfaktoren ytterligere til den økende populariteten til DeFi.
Den raske utviklingen av DeFi har gått raskere enn det regulatoriske rammeverket, noe som har skapt et komplekst miljø for både tidlige brukere og tilsynsmyndigheter. Denne delen tar for seg det regulatoriske landskapet, iboende risikoer og potensielle strategier for å redusere risikoene for DeFi i banksektoren.
For øyeblikket finnes det ikke noe omfattende regelverk som er spesielt utformet for DeFi i banksektoren. Derfor sliter tilsynsmyndigheter over hele verden med hvordan de skal anvende eksisterende finansreguleringer på dette området som er i rask utvikling. Likevel erkjenner flere regioner behovet for skreddersydde reguleringer og tar proaktive skritt i retning av å utvikle DeFi-spesifikke rammeverk. EU jobber for eksempel med Markets in Crypto-Assets Regulation (MiCA), som tar sikte på å regulere kryptoaktiva, inkludert de som brukes i DeFi.
DeFi-bransjens fremtid avhenger av at det utvikles et balansert og effektivt regelverk. Disse rammeverkene bør prioritere investorbeskyttelse og sikre markedsintegritet uten å hindre innovasjon som er typisk for domenet. Denne balansen krever en helhetlig tilnærming som innebærer en kombinasjon av bransjesamarbeid, teknologiske fremskritt og regulatorisk tilsyn for å sikre legitimiteten til desentralisert finansiering og samtidig redusere risikoen. Potensielle regulatoriske tilnærminger på tvers av ulike regioner omfatter lisenskrav for DeFi-plattformer, forbrukerbeskyttelsestiltak og mekanismer for å håndtere systemrisiko.
Selv om DeFi er svært lovende, er det ikke uten ulemper. Det er flere risikoer og utfordringer som må håndteres for at DeFi skal kunne blomstre på lang sikt.
En viktig bekymring er cybersikkerhet. Fordi DeFi i stor grad baserer seg på smartkontrakter, kan eventuelle sårbarheter i koden utnyttes av hackere, noe som potensielt kan føre til betydelige økonomiske tap for brukerne.
Selv om den desentraliserte karakteren til DeFi på mange måter er en styrke, byr den også på utfordringer når det gjelder styring og ansvarlighet. Uten en sentral myndighet kan det være vanskelig å etablere klare ansvarslinjer og løse tvister.
DeFi-markedet er relativt ungt og derfor utsatt for volatilitet og manipulasjon. Raske prisendringer og muligheten for markedsmanipulasjon utgjør en risiko for investorene.
Den Begrensninger ved smartkontrakter byr også på utfordringer. Overbelastning i nettverket kan føre til høye transaksjonsgebyrer og lav utførelseshastighet, noe som hindrer effektiviteten til DeFi-applikasjoner.
Til slutt vil mangel på sentralisert tilsyn i DeFi skaper muligheter for svindel og bedrageri. Dårlige aktører kan utnytte anonymiteten og den desentraliserte strukturen i systemet til å lure brukere og stjele penger.
For å bygge et robust og bærekraftig DeFi-økosystem kreves det en flerlagstilnærming til risikoreduksjon som går fra grunnleggende beskyttelse til sofistikerte, sammenkoblede løsninger.
Selv om koderevisjoner er viktige, er det nødvendig å gå over til formelle verifiseringsteknikker for å oppnå ekte robusthet. Matematiske modeller som brukes til å bevise at smartkontraktslogikken er korrekt, kan proaktivt eliminere sårbarheter og redusere risikoen for angrep som har plaget DeFi.
DAO-er har vært en viktig utvikling når det gjelder å innføre desentralisert styring i DeFi-økosystemet. I sin nåværende form har de imidlertid begrensninger og ulemper. Folk mister interessen for å stemme, eller noen få velstående kan ta kontroll. For å gjøre styringen sterkere og mer inkluderende må vi utvikle nye mekanismer. Omdømmesystemer i kjeden, kvadratisk stemmegivning og futarki er lovende tilnærminger for å skape mer robuste og representative styringsstrukturer.
Integreringen av prosedyrer for kundekjennskap og hvitvasking av penger bør ikke ses på som en regulatorisk rutine, men som en mulighet til å øke tilliten og fremme masseadopsjon. Ved å utnytte personvernfremmende teknologi, for eksempel "zero-knowledge proofing", kan man etterleve regelverket uten at det går på bekostning av brukernes personvern, noe som er svært viktig i DeFi-økosystemet.
Forholdet mellom DeFi og tradisjonell finans bør gå fra å være et rent partnerskap til å bli et økosystem for samarbeid. Ved å integrere DeFi-protokoller med eksisterende finansiell infrastruktur, for eksempel ved å bruke virkelige eiendeler som sikkerhet eller skape hybride CeFi-DeFi-produkter, kan man åpne nye muligheter for verdiskapning og samtidig redusere risikoen forbundet med begge deler.
Ved å ta i bruk disse tilnærmingene kan DeFi-økosystemet bli mer motstandsdyktig, sikkert og ansvarsfullt nyskapende, og frigjøre sitt transformative potensial for det globale finanslandskapet.
DeFi er i ferd med å endre bankverdenen, og tilbyr et blikk inn i en fremtid der finansielle tjenester er mer tilgjengelige, effektive og brukersentrerte. Selv om det fortsatt finnes utfordringer, er det ingen tvil om at DeFi har potensial til å endre den tradisjonelle finansverdenen. Gjennom risikostyring, innovasjon og samarbeid kan DeFi forvandles til et mer inkluderende finanssystem for alle.
DeFi gir enkeltpersoner direkte kontroll over eiendelene sine og tilgang til finansielle tjenester uten tillatelse. Brukere kan utnytte DEX-er for handel uten depot, delta i utlåns- og låneprotokoller for å generere profitt og lån med sikkerhet, og bruke stablecoins til betalinger og sikring mot volatilitet.
DeFi-protokoller som Aave, Compound og MakerDAO er ikke banker i tradisjonell forstand, men de tilbyr banklignende tjenester gjennom åpen kildekode-plattformer som styres av smarte kontrakter. Disse protokollene legger til rette for utlån, lån og utstedelse av stablecoin.
DeFi endrer transaksjonsbankvirksomhet ved å effektivisere betalinger på tvers av landegrensene og redusere avhengigheten av mellomledd. Stablecoin-baserte betalingskanaler, kombinert med Layer-2-skaleringsløsninger som Lightning Network, muliggjør raskere, billigere og mer transparente oppgjør på tvers av landegrensene. Desentraliserte betalingsportaler forbedrer dette ytterligere ved å gjøre det mulig for bedrifter å ta imot kryptovaluta-betalinger direkte.
DeFi representerer et paradigmeskifte fra sentralisert, formidlingsbasert finansiering til en desentralisert, peer-to-peer-modell. Ved å utnytte blokkjedeteknologi og smartkontrakter eliminerer DeFi behovet for tradisjonelle mellommenn, noe som gir større åpenhet, tilgjengelighet og kontroll over finansielle tjenester.
DeFi gir brukerne flere fordeler:
DeFi banking benytter seg av følgende teknologier:
Etter at vi har mottatt og behandlet forespørselen din, vil vi komme tilbake til deg innen kort tid for å beskrive prosjektbehovene dine og undertegne en taushetserklæring for å sikre informasjonens konfidensialitet.
Etter å ha undersøkt kravene, utarbeider våre analytikere og utviklere en prosjektforslag med arbeidsomfang, teamstørrelse, tid og kostnader estimater.
Vi arrangerer et møte med deg for å diskutere tilbudet og komme til en avtale.
Vi signerer en kontrakt og begynner å jobbe med prosjektet ditt så raskt som mulig.
Ved å registrere deg godtar du våre Brukervilkår og Personvernerklæring, inkludert bruk av informasjonskapsler og overføring av personopplysninger.
© 2007-2024 Innowise. Alle rettigheter forbeholdt.
Personvernerklæring. Retningslinjer for informasjonskapsler.
Innowise Sp. z o.o Ul. Rondo Ignacego Daszyńskiego, 2B-22P, 00-843 Warszawa, Polen
Takk skal du ha!
Meldingen din er sendt.
Vi behandler forespørselen din og kontakter deg så snart som mulig.
Takk skal du ha!
Meldingen din er sendt.
Vi behandler forespørselen din og kontakter deg så snart som mulig.